Velsignelse i et brennende Europa

Delegater fra 113 medlemskirker i Konferansen av europeiske kirker (KEK) og flere partnerorganisasjoner samlet seg under temaet «Under Guds velsignelse skaper vi framtida». Den norske kirkes delegasjon har deltatt aktivt på generalforsamlingen i Tallinn de siste dagene.

Biskop Kari Mangrud Alvsvåg i samtale med tidligere erkebiskop av Canterbury, Rowan Williams. (Foto: Erhard Hermansen, Norges Kristne Råd)

Generalforsamlingen i KEK avsluttes i dag, 20. juni, i Tallinn i Estland. I tillegg til Den norske kirke, har også Norges Kristne Råd og Norske kirkeakademier vært representert i Tallinn, og deltatt i delegasjonens samtaler. Dagene har vært fylt av spennende hovedforedrag og viktige diskusjoner om brennende tema. Diskusjonene har ikke vært enkle, fordi det er svært tydelig at Europa består av mange kulturer. Europa er mange virkeligheter, og alle som føler seg hjemme i Europa har en egen oppfatning av hva som er Europa. Likevel har særlig tre temaer vært løftet frem knyttet til kirkenes rolle: klimakrisen, migrantsituasjonen og fred.

Krigen i Ukraina og fred i Europa

Representanter fra mange kirker i Ukraina delte rystende fortellinger fra krigens virkelighet. Dette var både offisielle representanter for kirker, og det var sterke stemmer fra unge som engasjerer seg for fred og gjenoppbygging, men som også delte tunge fortellinger om hvordan grusomhetene i krigen dreper håp og skaper hat. La oss be for dem!

Den kjente opposisjonspolitikeren Sviatlana Tsikhanouskaya fra nabolandet Belarus var invitert som hovedforedragsholder. Hun beskrev situasjonen i Belarus som et tyranni, en situasjon som er forverret etter invasjonen av Ukraina. Selv lever hun i eksil i Litauen, mens ektemannen er fengslet for opposisjon til regimet.

Fordi troen setter Gud høyere enn politiske ledere, løftet hun frem hvilken viktig rolle kirkene spiller for å skape fred:

– Folk som får sin moralske styrke fra troen sin, er ekstremt farlige for diktaturer og veldig nødvendige for demokratier.

Tsikhanouskaya kom med sterke oppfordringer til kirkene om å fortsette å be for ofrene i krig, og å be for fred i regionen. I tillegg ba hun kirkene om å støtte opp om arbeidet for demokratisk frihet i hele denne regionen, som hun presiserte er en del av Europa.

Kirkenes rolle i samfunnet

Forskeren Hartmut Rosa fra Tyskland holdt et sosiologisk foredrag om kirkenes rolle i det europeiske samfunnet. Han pekte på en annen side av Europa, nemlig et samfunn som er bygd på selve tanken om økonomisk vekst og velstand, et samfunn som vil bryte sammen dersom denne veksten ikke alltid er i bevegelse. 

– Denne utviklingen skaper et aggressivt og stadig økende jag etter «det gode liv» forstått som materiell vekst, og dette fører til at mennesker sliter seg ut i troen på at materiell vekst er et nødvendig gode. I et slikt samfunn kan kirkene tilby et annet gode som jeg kaller «resonans». I stillheten, i naturen, i kunsten, - og ikke minst i hellige rom – finnes muligheten for å lytte, finne ro, og bli åndelig og følelsesmessig berørt. Disse rommene skaper resonans i mennesker liv, og denne resonansen byr på en helt annen mening i folks liv, sa Rosa.

Vår egen biskop Kari Mangrud Alvsvåg, som har ledet delegasjonen, var respondent på foredraget. Hun åpnet med en beskrivelse av hverdagens krav som skapte humoristisk gjenkjennelse. Så kom biskop Kari med en sterk oppfordring til kirkene i Europa.

– Slå følge med mennesker som føler seg fremmedgjorte i samfunnet og vær en medvandrer! Vær åpne for den lettelsen og den forvandlingen som ligger i å gi slipp på jaget etter økonomisk vekst! Som kirker kan vi bidra til et samfunn som i stedet for å vokse aggressivt økonomisk, heller «krymper i glede», i den betydning at vi blir fri fra det materielle jaget, og opplever friheten i det hellige, utfordret biskopen i Borg.

Klimakrise, migrasjon og sosial rettferdighet

Tidligere erkebiskop av Canterbury, Rowan Williams, snakket om å leve teologisk, og om den velsignelsen Kristi kirke kan være. Med stor bibelkunnskap og dyp teologi malte han et bilde av hva kirken kan være i samfunnet, og likevel være dagsaktuell.

– Klimakrisen overskygger alle andre tema. Århundrer med menneskers fullstendig manglende forståelse for sammenhengen mellom våre egne liv og hele klodens liv preger verden.

Dermed kom også han inn på temaet om menneskers hektiske og økende overforbruk, hvor kirkene kan være en motpol, et alternativ.

– De velsignede, det er de som har forlatt behovet for å eie og styre sin egen skjebne. De velsignede er folk som skjønner at det bare er i sitt forhold til Gud, og i forhold til sine søstre og brødre som Gud har skapt, at de vil erfare å være virkelige mennesker, virkelig menneskelige. I det ligger velsignelsen. Å leve teologisk er å leve i denne velsignelsen, forankret i kirkens liturgi og i sakramentene, formidlet Rowan Williams.

En annen stor kirkeleder, den økumeniske patriarken i Konstantinopel, Bartolomeus I, begynte med å be om stillhet til minne om alle mennesker som har mistet livet, og som fortsatt dør på sin vei til Europa som flyktninger og migranter. Med sorg formidlet han at kirkene i Europa lever i en ny virkelighet, en virkelighet hvor de kristne kirkene ikke lenger er relevante på den måten de tidligere har vært.

– Midt i dette endrede landskapet er vi som kirker fremdeles kalt til enhet, det er helt nødvendig at vi står sammen for at budskapet om Kristus i det hele tatt skal være troverdig. Det kristne Europa må åpne opp for alle dem som ikke blir hørt, de som er uenige, de som ikke kan tro, de som er forskjellige. Kirkene i Europa må fortsette å tro på at det er mulig å formidle evangeliet sammen, gjennom gjensidig respekt og arbeid for sosial rettferdighet, avsluttet Bartolomeus I.

Det velsignede europeiske kirkekaos

Kirkene har mottatt sterke budskap og oppfordringer fra sterke stemmer. Men, det mangfoldige Europa har også fostret et mangfoldig kirkelandskap som strever med å bli enige. For å få alle synspunkter, debatter og samtaler til å fungere, har en nokså kaotisk, økumenisk kirkepolitikk likevel blitt hjulpet og båret av felles bønn, et godt økumenisk gudstjeneste- og bønneliv hver morgen og kveld, med bidrag fra store og små kirker. Blant alle disse må kirkene i Estland nevnes spesielt, de som har vist bibelsk gjestfrihet gjennom søndagsgudstjenester i mange forskjellige kirker i vakre Tallinn, og stått for utmerket organisering og vennlighet i et land som har gjennomlevd sovjettiden, et land hvor kristne er i minoritet. Det er vi i Den norske kirke takknemlige for. De er et eksempel til etterfølgelse.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"